Lovsangshjemmet

Etter å ha vært hos legen så dro vi til Lovsangshjemmet. Det var bare så kjekt å være tilbake. Nå er det nesten et halvt år siden jeg hadde vært der (etter doktor Buppha sine anbefalinger).

Kjenner jeg savner barna masse og det blir kjekt å begynne å jobbe der litt igjen. De som hadde forandret seg mest var babyene, de var jo ikke babyer lengre, men ettåringer som sprang rundt...Her kommer noen bilder fra i dag.

Hos doktoren

I dag har Chalom vært hos legen. Han er i dag akkurat fire måneder og en uke og en dag, og derfor var det på tide med vaksinesprøyte nr. 2. De gikk veldig fint, han skreik bare litt akkurat mens legen stakk. Legen til Chalom heter Buppha og hun kunne fortelle oss at Chalom var i storveis form, han har lagt på seg masse og er nå litt over 7 kilo og så er han 65 cm høy, helt perfekt sa Buppha. På to måneder har Chalom gått fra å være under gjennomsnittet til å være over gjennomsnittet.

Kinesisk nyttår

I år feiret vi for første gang kinesisk nyttår i huset vårt i Lat Prao. Moren til Be er halvt kinesisk. Jeg har jo vært i Thailand noen år, men dette er første gang jeg har vært med på nyttårsfest. Kinesisk nyttår er en familiehøytid hvor storfamilien samles. Slektninger fra Suphan kom på besøk og også noen venner stakk innom i løpet av dagen.

Dagen startet med at mat av alle slag ble satt fram på et bord og så inviterte Be, moren og de andre gjestene (jeg stod på sidelinjen med kamera) forfedre og lignende til å spise og drikke. Når de hadde spist så var det vår tur. På bordet var det kylling og and og ellers mye typisk kinesisk mat, Be storkoste seg med maten, han sammenligna rettene med julemiddagen vår- sånn mat som bare spises en gang i året. Jeg synest ikke maten var noe særlig, spiste mest frukt og kaka som Kung kom med (Kung har vært i Frankrike og lært seg å bake fransk ostekake....). Etter maten så brant vi gull og penger ute på veien (bare lekepenger og papirgullbarrer, det skal vist gjøre oss rike eller noe sånn). Barna synest det var storveis der de brant opp millioner av bath og dollar. Til slutt så måtte vi dele ut penger (ekte) til barna og til foreldrene.

På tur til Isaan

Tirsdag til fredag var vi på tur til Mukdahan og Phibun. Mukdahan er en by som ligger helt ved grensen til Laos og er byen hvor kolegaene mine, familien Tveten og familien Sørheim skal jobbe. Marit og Satad som er lokale NMS medarbeidere flytter også opp dit. De tre familiene har fram til nå bodd i Phibun, en liten by ca 2 1/2 time å kjøre fra Mukdahan. Når de nå flytter så flytter også NMS sin språkskole og selvfølgelig barnehagen (da det ikke vil være flere misjonærer igjen i Phibun). Jeg har vært med litt både i planleggingen av barnehagen i Phibun og vært oppe noen ganger for å være til støtte og for å veilede Ganja og Lek, som er lærere ved barnehagen. Nå når barnehagen skal flyttes så blir jeg også med litt i den prosessen. Det er en kjekk liten bijobb jeg har fått der. Kjekt å få mulighet til å komme ut på landsbygda, kjekt å være sammen med våre kolegaer i Phibun og kjekt å jobbe sammen med Ganja og Lek, som er noen veldig flotte thaikolegaer og barnehagelærere. Be var med denne gang for å se på en tomt som Marit og Satad har kjøpt i Mukdahan. På den skal det bygges to hus som NMS skal leige. En av Be sine venner skal gjøre det, og Be blir med og hjelper litt til. Vi har hatt noen flotte dager sammen med kolegaer. Sett mye. For meg var det kjekt å se Mukdahan, en by jeg har hørt mye om, kjekt å se det nye kirkesenteret som er under bygging. Dere kan lese mer om kirkesenteret på Tveten og Sørheim sine blogger. Be og vennen fikk også tid til en båtur over til Laos.

I Mukdahan overnattet vi på hotell, mens i Phibun overnattet vi hos familien Tveten.

Bildene; et er fra Laos, et er av Lek, Ganja, Hanna Olise (datter av Marit og Satad) og Chalom og et er av familien Tveten og oss.

En søndag i februar

På søndag var Chalom i Immanuel kirken for første gang. Det er den kirken jeg går i. Som forventet så hadde Chalom det helt topp, MASSE oppmerksomhet. Jeg synest også det var veldig kjekt å være tilbake i kirken. Kjekt å treffe menigheten igjen og ekstra kjekt synest jeg det var å treffe noen barn fra Lovsangshjemmet. På ene bildet så er det en av lærerene på Lovsangshjemmet som holder Chalom og en av ungdommene på senteret som sitter ved siden av. På andre bildet holder Da lille Chalom, Da og Chalom er de yngste medlemmene i menigheten og jeg tipper de vil ha det mye gøy sammen sånn framover. Da er datter til ei av mine tidligere lærere. Hun bor i nærheten av Lovsangshjemmet.

Senere på dagen var vi på weekendmarkedet. der ble Chalom malt av kunstnervenn Krit

På tur til Hua Hin

I dag kom vi hjem etter å ha vært i Hua Hin et par dager. Hua Hin er en kystby 3 timer sør for Bangkok. Der har Jorunn og Eivind bygget hus, og det har også mange andre nordmenn. Det er etterhvert flere små landsbyer med skandinavier i Hua Hin. Jorunn er hun som lagde det TV Vest programmet fra Lovsangshjemmet. De har bygget et koslig lite hus, med eget gjestehus (der bodde vi!!!) og med et lite basseng i hagen. Og siden Jorunn og Eivind bare er veldig kjekke folk, så har vi hatt det veldig fint. Men det er første gang jeg har vært i Hua Hin uten å ha vært på stranda, Chalom er så liten så det er ikke bare bare å utsette han for sola.
I dag så skulle Be hjelpe de å kjøpe frukttrær. For at det skulle bli billigst mulig så spurte Be om hjelp fra noen venner som bor i nærheten. Det ble ikke billig, for de kjøpte mange flere trær enn det Jorunn og Eivind ønsket. Og Be synest ikke vi kunne sende trærne tilbake, for som han sa (ganske oppgitt), de ville jo bare hjelpe. Jorunn og Eivind tok det sporty og har nå hagen full av frukttrær- tre forskjellige banantrær, to typer mangotrær, roseapple, lime og jackfruit.....

Etter planen så drar vi tilbake til Hua Hin om halvannen uke, da skal Be hjelpe de å sette opp en slags pavilliong, en sånn en av bambus. Eivind skal få utekjøkkenet han drømmer om.

Chalom og bestemor

Chalom og bestemor er et veldig bra team. Heldig er Chalom som har en så tålmodig bestemor.... ...og heldig er foreldrene som har en bestemor som avlaster om morgenen når Chalom er i storveis humør og foreldrene veldig trøtte etter netter med lite søvn.

På kunstutstilling

Anne og Be har mange ønsker for sin håpefulle. En av de er at han skal bli glad i kunst. Derfor nå når Chalom er blitt hele 3 1/2 måned så var det på tide å ta han med på kunstutstilling....På lørdag hadde noen venner åpning på et lite galleri på Chatuchak. Vi storkoste oss alle sammen. Chalom nøyt all oppmerksomheten, og Be og jeg synest det var topp å være tilbake på Chatuchak, se på kunst, snakke med venner, høre på musikk etc. På det store bildet ser du jentene som hadde åpningen. Hun til høyre er kjæresten til Budis og hun som holder Chalom er Thatrees nye, unge (og veldig okaye) kjæreste. Chalom holdt ut lenge, men til slutt måtte han gi tapt for søvnen. På det nederste bilde er familien HaugChuwanon i butikken til Budis

Chalom og chalom

For mange der hjemme er nok navnet Chalom ganske spesielt. Det er det her i Thailand også. Noen av vennene til Be sier stakkars Chalom som har så rart navn, mens andre igjen synest han har et fint navn. Chalom er navnet på en handlekurv, en sånn en som de brukte i gamle dager til å bære frukt ol i, et ord som er på vei ut av vokabularet. Be som er interessert i historie liker dette navnet veldig godt. Jeg liker det også fordi jeg tenker på det hebraiske ordet- Shalom, som betyr fred. Etter en mail fra vår kjære tante Klara så liker jeg også den thailandske betydningen veldig godt. Les hva tante skreiv om Chalom og chalom.

På nyttårsdag i Lovisenberg kirke (Jesu navnedag) talte jeg forresten om Chalom. Jeg hadde med meg kurven vi fikk av dere fylt med forskjellig slags frukt. Så fortalte jeg om Chalom og navnet hans. Jeg knyttet dette til at Jesu navn, frelserkongens navn, er beskrevet som blomstrende og fruktbart, og det blomstrer rundt ham. (F.eks. i Salme 72 i Salmenes bok.) I dåpen ble Chalom - og vi - erklært for å tilhøre ham og derfor kan også vi bære frukt - som en chalom. Jeg hadde med fruktkurven på talerstolen, men hadde den ellers stående på et bord med hvit duk. ved siden av sto en liten julekrybbe og en grønn kvist lå ved siden av. (Sangen "Navnet Jesus blekner aldri" er skrevet ut fra Sal 72,17 hvor det står om navnet som skyter friske skudd, og den sangen sang vi selvfølgelig også i gudstjenesten.) Det ble mange gode tilbakemeldinger etterpå. Så dere får ha takk både for Chalom og chalom!