Det er fredagskveld og jeg har store planer om å bruke kvelden til å jobbe. Dvs det er ikke så lenge igjen av fredagskvelden for en småbarnsmor. Som regel så kryper jeg under dynen sånn ca halv ti, enten det er helg eller ikke. Men så var det jo veldig på tide å oppdatere bloggen, så da gjør jeg det først. Sitter på soverommet, guttene sover og er kjempesøte der de ligger i dobbeltsengen til mammen og pappen. Vi kjører litt thai der, hele familien sover sammen. Har kjøpt en ny madrass da, så vi har god plass alle fire. Når de havner på eget rom vet vi ikke, for det er jo så koslig å ha de inne sammen med oss...Jeg sitter i et kjølig aircon rom, har teppe på meg, drikker te og spiser rester fra iskaken vi hadde på bursdagen til Be. Både Be og jeg har blitt ett år eldre siden sist blogghilsen. Jeg hadde familieselskap, sammen med mann og barn, besteforeldre og Be sin søster og hennes familie. Venninne Kung og hennes datter var der også. Kung kom med mat og bursdagskake. Mannen feiret med kompiser...men før de kom så hadde han også en liten familiefeiring med kone og barn. I kveld sitter Be nede i stua og lærer seg data. Han er helt grønn når det gjelder data så dette er en stor utfordring for han. Men dette er noe han virkelig vil, for det handler om å lage musikk på datamaskinen. Vennen Gap er her og hjelper han, det er Gap som har gitt han datamaskinen og alle musikkprogrammene. Senere i kveld så drar de på Saxophone for Gap skal spille og mannen min skal danse... Siden sist har Be også vært i studio og spilt inn tre sanger som han har laget til prosjektet sitt Faa lang fon. Be synger selv og kona synest det ble veldig bra. Ellers så har storsjarmøren vår, Thanan begynt å gå, han er enda ikke 10 måneder så vi synest det var litt vel kjapt, men når det er sagt så har han krabbet lenge. Chalom snakker stadig mer, men bare på thai. Håper norgesoppholdet vil hjelpe han igang med norskspråket. Han har en veldig god forståelse på norsk, så det er iallall bra. Ett ord kan han på norsk- og det er mamma. Tror det ordet er det mest brukte, mamma ropes det på hele tiden. Ellers så går det mye på PaaBe (pappa Be) og Nan (Thanan). Ingen av oss kan være ute av rommet før vi er savnet. Jeg suller her hjemme, men har så vidt begynt å forbrede meg på virkeligheten, som småbarnsmor og fulltidsarbeidende. Det blir utfordrende, samtidig som det skal bli kjekt å komme tilbake for fullt på Lovsangshjemmet. Utfordringene er fortsatt mange. Det var litt om oss, her kommer noen bilder. Vi drar til Norge den 18.09. Vi gleder oss til 6 uker ferie i Norge.
