Lovsangshjemmet

Nå er jeg som nevnt tilbake på jobb på Lovsangshjemmet. Dog bare en gang i uken. Det har vært kjekt å komme tilbake å se et senter som er veldig levende. Masse aktivitet både i barnehagen og på ettermiddagen. Vi har voluntører, studenter og misjonærer som jobber på senteret i tilegg til de lokale arbeiderene. Jeg synest vi har nådd målet vårt med å være en oase i slummen. Jeg synest det lyser litt av Lovsangshjemmet jeg, det er godt å komme inn på senteret og bli møtt av glade og fornøyde barn og av smilende og engasjerte voksne som bryr seg om barna. Sendte en hilsen til Avaldsnes menighetsblad her en dag og gjengir den her på bloggen (siden det er så lenge siden dere har hørt fra Lovsangshjemmet så har dere godt av en oppdatering) Her kommer en hilsen fra Lovsangshjemmet i Klong Toey slummen i Bangkok.
Lovsangshjemmet ligger som dere kanskje vet i det største slumområdet i Bangkok, det bor ca 300 000 -400 000 mennesker der. De fleste som bor der er fattige mennesker fra landsbygda som er kommet til byen i håp om et bedre liv, de blir som regel skuffet.
Livet i slummen er på mange måter et vanskelig liv. Det er høy arbeidsledighet og de som er så heldig å ha en jobb har som regel et hardt og dårlig betalt arbeid. Slummen kontroleres av den lokale marfiaen og det er mye kriminalitet. De som lider mest under dette er barna. Lovsangshjemmet prøver å gjøre noe for disse barna. Vi ønsker å være en oase midt i den grå og triste slummen. En plass hvor barna kan komme og møte voksne som har tid til de og som har masse kjærlighet å gi. Vi som jobber der er alle kristne og vi prøver å vise noe av Guds kjærlighet gjennom det vi gjør.
Lovsangshjemmets småbarnsbarnehage har åpent mandag- fredag fra klokka 7.30- 15.30. Det er 30 barn i alder 6 måneder- 3 år som går der. Når de fyller 3 år så får de tilbud om å gå på stor avdeling i Immanuel kirkens (som er Lovsangshjemmets eier) daghjem. Der kan de gå fram til de begynner på skolen. På ettermiddagen åpner vi senteret for større barn. Da kan alle som vil komme inn og delta på de ulike tilbudene som Lovsangshjemmet har. Tilbudene vi har nå i år er data, engelsk, forming, musikk, sport, kino og det vi kaller åpen barnehage, da kan de komme inn og leke med de lekene vi har på senteret.
Jeg har jobbet på Lovsangshjemmet i litt over 6 år, men er nå i fødselspermisjon. Etter noen år i Thailand så møtte jeg Be fra Bangkok, han er nå mannen min og vi har fått to gutter, Chalom på 1 år og 5 måneder og Thanan på 4 måneder. Fra første mars begynte jeg å jobbe igjen, men bare en gang i uken.
Det er mulig å komme ned å være voluntør på Lovsangshjemmet. Dere må betale alle utgifter selv, men jeg kan love dere en uforglemmelig opplevelse. Ta gjerne kontakt med meg på annehaug@loxinfo.co.th
Lovsangshjemmet har også sin egen blogg om dere ønsker å følge med på hva som skjer der www.lovsangshjemmet.blogspot.com .
Tusen takk for støtten til Lovsangshjemmet.

OG SÅNN TIL SLUTT; KJEKT MED KOMMENTARER TIL BLOGGEN ALTSÅ. KARI (SØSTER), FAST KOMMENTARSKRIVER, AVSLUTTER DOKTOGRADEN SIN I DISSE DAGER OG HAR TYDLIGVIS IKKE TID TIL BLOGGKOMMENTERING, SÅ DERE DER UTE MÅ OVERTA- OKAY!!!!!

Vi savner Be!

Som jeg skrev i forrige blogginnlegg så er Be dratt til fjells, og etter 14 dager så er han fortsatt ikke kommet tilbake. Og det er lenge for to små gutter og lenge for kona som istedenfor å dele hus med sin kjære mann, deler hus med hans foreldre- og det er ikke det samme!!!! (selv om svigermor gjør alt for at jeg skal ha det bra).

Besøke han kan vi heller ikke da det er noen kipe insekter der oppe som stikker en til blods og klør noe voldsomt. Neste uke kommer han heldigvis hjem igjen på besøk, for så å dra igjen og bygge videre på skolen. I går fikk jeg en cd med ferske bilder fra Huay Hwai (stammen de bygger skole) og også en annen landsby de var på besøk i. Bildene er tatt av Ingrid backpacker som er sammen med Be i fjellet. Her kommer noen bilder fra livet som Be lever fortiden. Vi lever vi også (og har det bra altså og er glad for at Be får gjøre det han brenner for altså osv) og jeg skulle gjerne delt bilder fra vår hverdag- men kameraet er sammen med Be.

Her hjelper stammefolket til med å bære sand og grus til grunnmuren av den nye skolenIngrid og Gerda (backpackerene) er involvert i skjerflaging. De tipser (og har også kjøpt inn garn) som skal gjøre at stammefolket får solgt det de lager. Faa lang fon skal selge skjerfene bla her på weekendmarkedet og i Norge.Her deler Be ut støvler. Faa lang fon fikk inn ca 2000 kroner i alternative julegaver, pengene gikk til støvler og regnjakker. 200 barn fikk nye støvler og 100 barn fikk ny regnjakke.Her ser dere barna oppdresset i nytt regnutstyr. I tilegg fikk alle ny tannbørste, gitt av noen på Jæren.

På besøk i en landsby som ligger enda lenger unna og enda mer kronglete til en Huay Hwai. Som dere ser fikk de også nye støvler.

En liten oppdatering

Livet i Lad Prao er fortsatt godt. De neste ukene vil bli travle for Be og de som jobber for han dro til Mae Hong Son i dag for å bygge ny barneskole i landsbyen Huay Hwai. Han mangler fortsatt penger til å gjøre den helt ferdig, men de skal få gjort skolen så ferdig at den kan taes i bruk når skoleåret starter igjen i mai. Og så håper han på å gjøre den helt ferdig i oktober, da barna har høstferie. Spennende. Han samarbeider med skolesjefen i området og selvfølgelig også med landsbysjefen. De var en god gjeng som dro oppover. 12 thaier og 2 norske. (Gerda fra Røvær og Ingrid fra Åndalsnes. De skal ha sommerskole for barna i landsbyen- og undervise engelsk). Han skal også besøke barn som har søkt om skolestipend.
Jeg har også såvidt begynt å jobbe igjen. Var en tur på Lovsangshjemmet i forrige uke. Det var kjempekjekt. Kjekt å treffe kolegaer, barna, norske studenter, naboer, foreldre etc. Veldig kjekt å se at mye fungerer veldig bra. Her kommer noen bilder fra Livet vårt.
Chalom i en kjent positur; han har sett en salamander og peker ivrig i vei. Salamandere er noe av det kjekkeste som finnes og han er på jakt etter de sånn nesten hele tiden.

Chalom og Thanan var med på Lovsanshjemmet. Her er Thanan sammen med ei av jentene våre- Faa.
Thanan fant seg godt tilrette blant de små barna.
En dag var vi i bursdagsselskap hos Signe Hustrudlid. Der var det en ordentlig klovn. Litt skummelt, men veldig kjekt.
Og så har vi fått besøk! Kristian Mellingen (tidligere ettåring og toåring her i Thailand) og Einar Walderland (tidligere Hald student). Veldig kjekt med besøk og veldig kjekt med alt påskegodtet de hadde med (og norsk pålegg og Kamille og påskepynt og påskeegg til guttene).
Faa lang fon fikk inn ca 2000 kroner på alternative julegaver. For det kunne de kjøpe inn 200 par støvler og 100 regnjakker. Det er barna i landsbyene som får glede av de.

Den store barnedåpen

Her kommer noen bilder fra dåpsdagen til Thanan.Gabril med familie (Jenny hadde ikke tid å være med på bildet) og oss. Kolega (og sjef) Dag Johannessen var prest.

Vi avsluttet gudstjenesten med dåp. Her blir Thanan velsignet.
Fedre og sønner. Etter gudstjenesten så inviterte Arne og Be til dåpsfest i hagen. Over 100 gjester deltok.
Her er vi sammen med to av Thanans faddere, Solveig Johannessen og Anne Gunnerød. De to andre fadderene, tante Kari og Heidi (Annes gode venninne fra studietida) bor i Norge og var ikke til stede.
Noen prøver å konsentrere seg om preika, andre følger med på Chalom....
Et bilde av en meget engasjert tolk. Det ble tolka fra norsk til thai.

En hard dag for hovedpersonen. Han hadde seg en hvil midt i.
Mor til Be bar Thanan og Line Hallen hadde oppgaven med å tørke hodet til Thanan. Hun fortalte moren sin at hun hadde nok fått det oppdraget siden hun er bestevenninne til Katrine (min niese) og siden Katrine ikke kunne komme å tørke hodet til Thanan så kunne hun gjøre det istedenfor.
Be hadde i oppgave å lage maten. Han hadde mange venner med som medhjelpere. Maten smakte godt synest kona....Etter gudstjenesten så var det mat.

En liten oppdatering

Her kommer en liten blogg oppdatering. Den siste store begivenheten hos oss var barnedåpen til Thanan. Den hadde vi på fredag og vi feiret dåp sammen med familien Hustrulid/Hatleskog. De bar sin lille Gabriel til dåpen. Bildene fra festdagen er endå ikke kommet i hus så de får dere glede dere til (Be sin venn Duk var fotograf den dagen). Nedenfor kommer noen bilder av andre små hendelser i livet vårt: Be sin gode venn Tum (som også jobber for Be i perioder) hadde bursdag her en dag og vi overasket han med kake og blomster. Disse tre flotte blomsterpikene er Anne og to venninner av Anne; Hege og Katrine.
I kirken kom denne nydelige jenta (Nun fra Lovsangshjemmet) og spurte om hun ikke kunne få holde Thanan. Det kunne hun selvfølgelig. Et fint bilde av to nydelige barn
Bestemor og bestefar har vært på besøk igjen. Bestefar er en tolmodig sjel og lar Chalom spille kort så mye han vil (spille kort er det bestefar liker aller best).
Og så til slutt da; Endelig kom ei av Hovdenjentene på besøk. Det har jeg ventet på lenge. Vi er fem jenter som møtes en gang i året, og det har vi gjort siden vi jobbet sammen for en 15 år siden. I begynnelsen møttes vi alltid på Hovden og derfor kaller vi oss bare for Hovdengjengen. Kjempekjekt med besøk og kjekt og endelig treffe familien til Heidi også, en flott og engasjert familie.

Søskenkjærlighet eller?

Se hva Gud gjør!

Dette var temaet for årets MM- misjonærmøte. I år var vi i Bangkok og Rayong. I Rayong så bodde vi på et hotell som låg ved sjøen. Deilig å våkne til lyden av havet hver morgen.

Jeg hadde en ganske dårlig start på MM da Be ringte mens jeg satt og hørte på Per Arne Dahl (han og kona Anne var sammen med oss i år) og fortalte at det hadde vært innbrudd hos oss den natta og at min nye fine datamaskin var stjålet, samt et videokamera og en mobiltelefon. Men bortsett fra det så hadde vi et flott MM. Vi hadde med oss barnepass- Bontam, så både Be og jeg fikk slappet av. Chalom storkoste seg, sammen med oss og Bontam, sammen med norske haldstudenter som hadde ansvar for barneopplegget og sammen med andre misjonærbarn. Han trivdes spesielt godt nede på stranda. Per Arne hadde fine og viktige bibeltimer og alle som ønsket det kunne få samtaler med han og kona.

Vi velger vårt barns barnevakter med omhu. Denne karen kom igjennom nåløyet (for dere som ikke gjenkjenner denne litt eksklusive barnevakten, så er det altså Per Arne Dahl).

Badegutten. Her koser han seg med Marie Hallen og Kari Johannessen (misjonærbarn).En av dagene var der volleyballturnering. Be var med og laget hans kom på andreplass. Vi skal ha barnedåp den 22.02 og Solveig Johannessen (på bildet) er en av Thanan sine faddere.
Chalom er litt sjalu når pappen leker med Thanan. Her har han blandet seg inn i leken...