Ny oppdatering fra oss i Lad Prao

Nå er det en måned siden siste blogginnlegg så det er jo veldig på tide med et livstegn her i fra Lad Prao. Det som preger oss mest nå er at far til Be ligger for døden. Han fikk først et drypp og før han kom seg helt etter det så begynte han å blø i hjernen. Etter det har han ikke våknet. Hverdagen vår preges jo av det, vi prøver å avlaste og være tilstede for mor til Be så mye som vi kan- så flere dager i uken er vi på sykehuset for å besøke bestefar. Det gode med disse besøkene er at familien og ikke minst søskenbarna får mye tid sammen. En dag kom også Aida- datteren til Be på besøk. Da fikk Chalom og Thanan bli litt kjent med henne. De storkoste seg sammen så vi håper de kan møtes flere ganger. På bildet over ser dere bestemor med barnebarna sine. Til venstre sitter Yåk- datter til Bom (søster til Be) og til høyre sitter Aida. Nedenfor sitter min kjære Be sammen med sine flotte barn.Chalom har funnet ut at skal det blir noe sving over bildene så må han fikse det selv, så nå får vi knapt tatt bilder av han hvor han ser naturlig ut.Noen av oss er flinkere å klatre i trær enn andre, så når Satjø (far til Banut) kom til Bangkok så benyttet vi oss av han for å få ned kokusnøttene som henger så veldig høyt oppi treet vårt.

Nedenfor kommer noen bilder fra fredag som var. Da hadde de sportsdag på skolen til Chalom og Thanan og i år var Chalom ivrig med. Thanan ville bare stå å se på og drikke vann. Nå har Chalom og Thanan bare en uke igjen på St. John før de tar skoleferie. Til høsten så begynner de på Bangkok Patana International School. Den ligger et godt stykke unna oss (litt over 20km), så nå har vi byttet ut bilen med en liten minibuss (med tv) og vi har fått oss sjåfør.

I helga var vi en tur til Mukdahan. Vi misjonærer i NMS hadde en debriefing etter det triste som har skjedd her i Thailand. NMS sendte ut en prest og en psykiater, samt en som er i beredskapsgruppa i NMS for å være sammen med oss og snakke med oss. Det var en veldig fin og viktig helg for meg. Pen (hushjelpa) vår var med og guttene hadde to fine dager sammen med henne og de andre barna i misjonærflokken. Jeg er veldig glad for å ha en arbeidsgiver som tar så godt vare på oss. Da vi kom hjem igjen så viste Be oss bilder av slangen som hadde besøkt oss da vi var borte. Også denne hadde klatret opp i mangotreet vårt...over tre meter...veldig eksotisk, men litt for eksotisk når det er i hagen vår. Fem stykker kom for å fange slangen.
Siden Num bodde hos oss så har guttene ville besøke han og Gee. Og det var tydelig at våre venner savnet guttene våre også, så en dag ble vi invitert hjem til de for å bade- guttene storkoste seg!