Alenemor i en uke

I dag morres dro Be til fjells og jeg skal være alene i en uke. Dvs helt alene blir jeg ikke med hushjelp, mannen til hushjelpa og Gunvor til stede....Det er nå 9 dager siden fødeslen og jeg begynner å bli meg selv igjen, ikke sånn supertrøtt lenger og har heller ikke vondt i såret. Denne gang kom jeg meg veldig fort igjen, var ute av sykehuset allerede etter tre dager.

Sitter og hører på Anne Grete Preus. Har ikke hørt på henne på lenge nå, hun er fortsatt bra. Thanan ligger og sover og Chalom er ute og leker. Nå har vi montert sykkelsete som han arvet etter søskenbarn Katrine, så det er det store nå, å sitte på sykkel. Verdens mest tolmodige mann, Bontam (mannen til hushjelpa) sykler fram og tilbake i den lille gaten vår. Og så har vi fått Booboo. Dvs hushjelpa fant han og ba om lov til å beholde han. Booboo er en liten kattunge, og Chalom er helt forelsket.

Be dro som sagt til fjells, han har i lengre tid nå forbredt denne turen, ringt og styrt på for å legge til rette for 7 stykker fra Agape-brud, som skal være med å se på prosjektet, og han har handlet inn masse utstyr som skal doneres bort. Jeg har hjulpet han litt med innkjøp og med å lage lister ol. I lengre tid har huset vårt vært lagerplass for alle tingene og det var veldig greit å få det ut av huset. Han har også fått god hjelp av tre kjempeflotte jenter, som Be er blitt kjent med på favorittplassen vår, Saksophone. Dvs Anne som nå er ettåring på Lovsangshjemmet har han kjent lenge. De andre to er Bente Kristin og Linn, som er voluntører på Lovsangshjemmet. De hadde skaffet 5000 kroner til Faa lang fon og Be og de var ute å handlet enda mer utstyr. Så nå får også de to store barneskolene i området (de har også internat) en del utstyr som de har ønsket seg. De er med opp og ser på arbeidet denne helga. To pickuper fullt av utstyr og folk dro oppover i dag. Det kommer en blogg om turen når de er vel hjemme igjen.

Både Anne (http://www.annegunneroed.blogspot.com/) og Bk/Linn (http://www.holtetogsolheim.blogspot.com/) har blogger som er verdt å få med seg. De skriver veldig levende og ærligt om livet i Bangkok og hverdagen på Lovsangshjemmet.