Nong Føn

På tirsdag var jeg tilbake på Lovsangshjemmet (Hop), da traff jeg nong Føn (jenta som sitter på stol på bildet). Nong Føn var en av mine første elever, hun var halvannet år da hun begynte i barnehagen i Hop, dvs hun begynte å komme på besøk, hver dag. Dette fordi hun ikke fikk lov av faren til å begynne i barnehagen (hun fikk lov å komme på besøk). Da vi startet opp barnehagen var det veldig mange som ikke ville sende barna sine til oss, da de var redde. Noen trodde barna måtte bli kristne for å gå hos oss og noen trodde vi samarbeidet med politiet (veldig mange der nede driver med narkotika). Etter hvert som folk i nabolaget ble kjent med oss og skjønte vi ikke var farlige, så begynte barna å komme. I år som i fjor har vi full barnegruppe og har desverre måtte avvist flere som har søkt. Tilbake til Føn; da hun hadde vært på besøk hos oss hver dag i ca et halvt år så fikk hun lov å begynne hos oss. Hun gikk hos oss til hun var tre år, etter det så fortsatte hun på Immanuel Daghjem. Der gikk hun ut i fjor. Nå er hun ferdig med første klasse, hun går på skole på landsbygda og derfor hadde jeg ikke møtt henne på et helt år. Gjett om det var kjekt å treffe henne! Moren kunne fortelle at hun hadde gjort det veldig bra på skolen, og med toppkarakter i engelsk (jeg har hatt henne i engelsk fra hun var to år- så det var jo veldig kjekt å se at det hadde gitt resultater). En av grunnene til at jeg var på Lovsangshjemmet på tirsdag var for å besøke stefar til Føn, han hadde fått kreft og låg for døden. Jeg kom desverre for sent, han døde den natta. I morgen er det siste dag av begravelsessermonien, dagen han skal brennes, det skal jeg delta på.

(Noen av dere gjenkjente kanskje Ba Jan på bildet?. Hun er tilbake hos oss. Hun klarte mot alle odds å skaffe seg et pass, fortsatt har hun bare en måneds visum, men det skal vi klare å gjøre noe med. Er utrolig glad for å ha henne tilbake!!!)