Ny oppdatering fra oss i Lad Prao

Nå er det en måned siden siste blogginnlegg så det er jo veldig på tide med et livstegn her i fra Lad Prao. Det som preger oss mest nå er at far til Be ligger for døden. Han fikk først et drypp og før han kom seg helt etter det så begynte han å blø i hjernen. Etter det har han ikke våknet. Hverdagen vår preges jo av det, vi prøver å avlaste og være tilstede for mor til Be så mye som vi kan- så flere dager i uken er vi på sykehuset for å besøke bestefar. Det gode med disse besøkene er at familien og ikke minst søskenbarna får mye tid sammen. En dag kom også Aida- datteren til Be på besøk. Da fikk Chalom og Thanan bli litt kjent med henne. De storkoste seg sammen så vi håper de kan møtes flere ganger. På bildet over ser dere bestemor med barnebarna sine. Til venstre sitter Yåk- datter til Bom (søster til Be) og til høyre sitter Aida. Nedenfor sitter min kjære Be sammen med sine flotte barn.Chalom har funnet ut at skal det blir noe sving over bildene så må han fikse det selv, så nå får vi knapt tatt bilder av han hvor han ser naturlig ut.Noen av oss er flinkere å klatre i trær enn andre, så når Satjø (far til Banut) kom til Bangkok så benyttet vi oss av han for å få ned kokusnøttene som henger så veldig høyt oppi treet vårt.

Nedenfor kommer noen bilder fra fredag som var. Da hadde de sportsdag på skolen til Chalom og Thanan og i år var Chalom ivrig med. Thanan ville bare stå å se på og drikke vann. Nå har Chalom og Thanan bare en uke igjen på St. John før de tar skoleferie. Til høsten så begynner de på Bangkok Patana International School. Den ligger et godt stykke unna oss (litt over 20km), så nå har vi byttet ut bilen med en liten minibuss (med tv) og vi har fått oss sjåfør.

I helga var vi en tur til Mukdahan. Vi misjonærer i NMS hadde en debriefing etter det triste som har skjedd her i Thailand. NMS sendte ut en prest og en psykiater, samt en som er i beredskapsgruppa i NMS for å være sammen med oss og snakke med oss. Det var en veldig fin og viktig helg for meg. Pen (hushjelpa) vår var med og guttene hadde to fine dager sammen med henne og de andre barna i misjonærflokken. Jeg er veldig glad for å ha en arbeidsgiver som tar så godt vare på oss. Da vi kom hjem igjen så viste Be oss bilder av slangen som hadde besøkt oss da vi var borte. Også denne hadde klatret opp i mangotreet vårt...over tre meter...veldig eksotisk, men litt for eksotisk når det er i hagen vår. Fem stykker kom for å fange slangen.
Siden Num bodde hos oss så har guttene ville besøke han og Gee. Og det var tydelig at våre venner savnet guttene våre også, så en dag ble vi invitert hjem til de for å bade- guttene storkoste seg!

Hverdagen vår

Mange av dere der hjemme lurer på hvordan vi har det for tiden, og det skjønner jeg egentlig godt. Ser jo at demostrasjonene her nede blir mye omtalt i norske medier. Vi har det bra, men preges selvfølgelig av det som skjer. Vi holder oss mye hjemme, drar vi noen plass så har vi skjekket nøye om det er trygt der vi skal og på veien vi skal kjøre. Barnehagen til guttene er stengt en uke, det er også Lovsangshjemmet og Immanuel daghjem. På grunn av konflikten så valgte vi å ikke delta på 17. mai feiringen i ambassadørens hage, men vi dro en liten tur ut til familien Hushat og guttene koste seg der sammen med vennene sine (Signe, Jenny og Gabriel).
Flere venner av oss er direkte berørt av konflikten. Dag (sjefen min) og familien har dratt fra leiligheten sin og bor nå et godt stykke fra konfliktområdet. To venner av oss, Num og Gee bor her hos oss. Leiligheten deres ligger også midt i konfliktområdet. Da naboen over ble skutt og drept da han gikk ut på balkongen så fant de det tryggest å reise fra området. Det er så trist det som skjer nå og vi kan bare håpe og be om at det kan bli en god løsning på konflikten.
Vi har også fått et annet besøk. Nosee, moren og søsteren skal bo hos oss (i huset ved siden av) et par måneder. De kom til Bangkok i går sammen med Be. Nosee er en jente med utvekst i ansiktet, hun er også blind på det ene øyet. Hun skal opereres her i Bangkok på Chulalongkorn sykehus. Nosee får støtte gjennom Faa lang fon (prosjektet til Be). Be er kommet hjem og denne gangen blir han hjemme lenge :-)Gee og ThananNum og ChalomNosee og Chalom

Kirkeleir

Det er sommerferie her i Thailand og det betyr tid for leir. Vi har vært på to leirer denne sommeren, først på leir sammen med barna på Lovsangshjemmet og så på leir med menigheten vår Immanuel. Guttene stortrives på leir da leir betyr mange venner å leke med, fri flyt av snop og is, sene kvelder og bading og leking i fine omgivelser. Menighetsleiren ble arrangert i Trat provins, på en resort som ligger i flotte omgivelser. Her hadde vi gode dager sammen, det var sosialt, masse lek og moro- i ekte thaistil, lovsang og åndelig påfyll, tid for lek og avslapning. Her kommer noen bilder.Guttene har fått opplæring i hvordan de skal posere foran kamera...


Namphung, en av ungdommene i menigheten tok seg masse av guttene og ble straks den store helten.
Thanan er blitt pappa. Han tar oppgaven seriøst og den lille babyen som bærer navnet baby er med overalt- se bildet nedenfor...
Strandliv. Det ble ikke så mye bading denne gang pga maneter som gjorde slik at vi klødde, men vi var mye på stranda likevel, på jakt etter krabber og kreps.

Ungdommene våre, sammen med presteskolestudenter hadde ansvar for lovsangen.
Søndagskolen hadde vi ute i det fri. Det ser jo riktig så idyllisk ut på bildet, i virkeligheten så begynte det å styrtregne like etterpå og vi måtte springe inn under tak...

Leir!

Det er sommerferie her i Thailand og det betyr leir! For guttene betyr leir dager med masse oppmerksomhet, nye venner, masse godteri, sene kvelder og lek, lek og atter lek. Jeg har aldri vært så veldig glad i leirlivet, men etter at jeg fikk barn og ser hvor kjekt de har det så synest jeg det er kjekt jeg også. Leiren for barna i slummen var ingen unntak, ikke bare storkoste Chalom og Thanan seg, men også alle barna fra Lovsangshjemmets nabolag som var med på leiren vi arrangerte nå denne uka. Mer om leiren kan du lese både på Lovsangshjemmets blogg og Solveig Johannessen sin blogg. På bildet over ser dere Thanan sammen med sin nye venn Je. Je var meget tolmodig og veldig snill med lille prinsen vår.
Neste leir er allerede neste helg- da drar menigheten vår på tur.

Ferieminner

Veldig mange gode dager ligger bak oss. Her kommer mange glimt fra ferien vår i fjellet.Disse bildene såg jeg først nå når jeg lagret bildene på datamaskinen. Hvem som har tatt bildene vet jeg derfor ikke, men at bildene er flotte det må alle kunne være enige om...

På vei til fjells. Gutten elsker å sitte bak på lasteplanet. Siden vi dro opp en av Songkran dagene så ble det en våt affære.
Bestevennen- Sombat. Chalom mente veldig sterkt at Sombat måtte få seg spiderman klær, så da ble det sånn...
På besøk hos familien til Jixsaw (lærer i Huay Hwai). Her hadde de en sermoni for å hedre foreldrene.
Og jeg fikk prøve meg på veving. Det var en heller vanskelig greie.
Thanan gikk knap den uka han var i fjellet. Kunne ikke gå sa han bare, og så var det en haug med barn som slåss om å bære han.
Be lager mat hjemme hos en familie.

Venner!
Thatree, en venn fra Bangkok, Benjamin og Sarah, to danske voluntører (har jobbet i kirken i Mukdahan i ett år nå) og Petter fra Norge kom opp på onsdagen.
Be lagde mat til barna i landsbyen tre dager på rad.
Her dyrkes det ris. Veldig kjekt opplevelse å være med på det.
En kveld så arrangerte de landsbyfest til ære for oss gjester. Veldig fin kveld. Chalom synest bålet var kjempespennende.
En liten jente som er oppkalt etter Be. Jenta ble født hjemme (foreldrene hadde ikke penger til å dra ned til sykehuset) . Be som hørte skrikene av den nyfødte dro opp for å se hva det var. Foreldrene ble så glad da Be besøkte de og viste de respekt på den måten, at de oppkalte jenta si etter Be. Be sa hun måtte hete Buu Be og ikke bare Be siden det var en jente
Thanan forelsket seg helt i denne katten. Den første katten Thanan noensinne har møtt som faktisk likte å være sammen med han...
Thanan dyrker ris for harde livet.
Chalom var like ivrig som broren.
Her er jeg sammen med vår gode nabo. Hun gjør ferien vår meget behagelig ved at hun vasker opp, vasker tøy osv. Alltid like smilende.
Alltid hadde vi barn på besøk. De kom tidlig på morgenen og gikk sent på kvelden. Ikke rart guttene våre har det topp i fjellet...her har Be laget vestlig frokost til de- den gikk ned på høykant. Oppdaterte nyheter om Faa lang fon kan dere finne på facebook og snart også på Faa lang fon sin blogg.