Parken

Vi har to flotte parker i nærheten uten at vi til nå har benyttet oss særlig av dem, men det skal det bli en forandring på...guttene er så store nå at de trenger større område å sykle på pluss at mammaen trenger trim, og da er den parken som er tilrettelagt for syklister ideell (For lokalkjente: Soan rot fai). Noen ganger nå så har vi tatt med syklene, kjørt de ti minuttene det tar for å komme fram og tilbrakt ettermiddagen i parken; med sykling, lek på lekeplass, piknik på gresset og så har vi avsluttet med å bade i bassenget i parken. For det er faktisk et stort basseng der som er ideelt for barn. For under 10 kroner ble vi medlem der (for et år) og så betaler vi en krone gangen for å bruke det....
I disse "kjøpe tomt og bygge hus" tider så er det flott at vi har gratistilbud rett i nærheten. Her kommer et par bilder fra fredagens utflukt....og isbutikken finner vi ved inngangen...Chalom har lært å svømme under vann og er VELDIG fornøyd med det.

Sommeren vår

Sommerferien er begynt for guttene. Jeg har desverre ikke ferie nå så vi må nok holde oss for det aller meste her i Bangkok. Avspaserer noen mandager for å kunne oppfylle noen av guttenes mange drømmer. Slangepark og dyrepark er besøkt allerede. På bildet over ser dere en veldig stolt gutt som turte å holde en slange rundt halsen for første gang. Thanan var godt fornøyd med å klappe slangene. Ocean world (med haiene), Krokodillepark med mating av krokodiller og Safari world med mating av sjiraffer er andre ting som skal oppleves i løpet av ferien.
Chalom og Thanan hadde sin siste skoledag på St. John nå i slutten av juni. De begynner på Bangkok Patana school i august. På bildet er de sammen med Miss Read, deres kjempeflotte lærer (hun slutter også på St. John, hadde hun fortsatt så hadde nok guttene gått der i minst ett år til).
En av de eldre guttene hadde spill med seg på avslutningsdagen, Chalom følger spent med...

Å bruke dagen i dyreparken er toppers!
Chalom ble litt forundret da vennen hans plutselig ble munk. Han var munk til ære for far til Be på kremeringsdagen. Han er sønn av et søskenbarn av Be.Og Chalom sin kjære Jenny har hatt bursdag. Chalom gjorde det kanonbra under mumieleken (bildet under), han sto helt i ro... tok oppgaven veeeeeldig alvorlig.

Det som kanskje har opptatt oss mest den siste tiden er å lete etter et hus å kjøpe. Til slutt så endte vi opp med en tomt og der skal vi nå snart starte å bygge:-) Endelig skal vi bli huseiere!
Det var vanskelig å ta bilde av tomta, men her ser dere iallfall litt av gaten vi skal flytte inn i, tomta ligger helt i høyre nedre hjørne.

Og så har vi kjøpt en 5 år gammel minibuss som vi har innredet selv. Veldig bra, med tv og greier. Den skal blant annet brukes til skolebuss for guttene.
Jeepen blir stadig mer velbrukt.
Å ha venner på middag er helt topp!
Fotballfeberen herjer i Thailand også. Et par kvelder har venner samles hjemme hos oss for å se på fotball.
Og til slutt noen bilder hentet fra facebook siden min. Vår gode venn Thatree sendte de til meg etter en kveld guttene mine tok litt av på "Art section 7" på weekendmarkedet...

Pappaen til Be

Far til Be døde natt til tirsdag. Han ble 77 år gammel. Faren ble lagt inn på sykehus for vel en måned siden etter et drypp og kom seg så vidt før han begynte å blø i hjernen og gikk i koma. Han var i koma til han døde. Jeg føler ikke jeg ble så kjent med far til Be siden han har hatt altzeimer siden Be og jeg møttes, men Be har fortalt mye om han. En av historiene som sitter igjen hos meg og som gjør meg stolt av å ha Bontam (som faren heter) som svigerfar er fra det store studentopprøret på begynnelsen på 70- tallet (14. oktober hvert år så minnes denne dagen). Veldig mange studenter ble drept de dagene opprøret pågikk. Far til Be jobbet i militæret da og ble beordret ut for å slå ned på studentene. Han nektet, dro hjem og tok av seg uniformen. Han ville ikke drepe landets studenter sa han. Han fikk straff for det i ettertid, men siden han hadde kjempet i så mange kriger for Thailand så fikk han redusert straff. Begravelsessermonien begynte på tirsdag og har pågått siden, hver kveld så møtes venner og familie i tempelet for å høre munkene be for den døde. I morgen skal far til Be kremeres.
Det er vanlig at nære venner og familie betaler for en av begravelsesdagene og i går var det bandet T-bone som var verter (bildet under)

Ny oppdatering fra oss i Lad Prao

Nå er det en måned siden siste blogginnlegg så det er jo veldig på tide med et livstegn her i fra Lad Prao. Det som preger oss mest nå er at far til Be ligger for døden. Han fikk først et drypp og før han kom seg helt etter det så begynte han å blø i hjernen. Etter det har han ikke våknet. Hverdagen vår preges jo av det, vi prøver å avlaste og være tilstede for mor til Be så mye som vi kan- så flere dager i uken er vi på sykehuset for å besøke bestefar. Det gode med disse besøkene er at familien og ikke minst søskenbarna får mye tid sammen. En dag kom også Aida- datteren til Be på besøk. Da fikk Chalom og Thanan bli litt kjent med henne. De storkoste seg sammen så vi håper de kan møtes flere ganger. På bildet over ser dere bestemor med barnebarna sine. Til venstre sitter Yåk- datter til Bom (søster til Be) og til høyre sitter Aida. Nedenfor sitter min kjære Be sammen med sine flotte barn.Chalom har funnet ut at skal det blir noe sving over bildene så må han fikse det selv, så nå får vi knapt tatt bilder av han hvor han ser naturlig ut.Noen av oss er flinkere å klatre i trær enn andre, så når Satjø (far til Banut) kom til Bangkok så benyttet vi oss av han for å få ned kokusnøttene som henger så veldig høyt oppi treet vårt.

Nedenfor kommer noen bilder fra fredag som var. Da hadde de sportsdag på skolen til Chalom og Thanan og i år var Chalom ivrig med. Thanan ville bare stå å se på og drikke vann. Nå har Chalom og Thanan bare en uke igjen på St. John før de tar skoleferie. Til høsten så begynner de på Bangkok Patana International School. Den ligger et godt stykke unna oss (litt over 20km), så nå har vi byttet ut bilen med en liten minibuss (med tv) og vi har fått oss sjåfør.

I helga var vi en tur til Mukdahan. Vi misjonærer i NMS hadde en debriefing etter det triste som har skjedd her i Thailand. NMS sendte ut en prest og en psykiater, samt en som er i beredskapsgruppa i NMS for å være sammen med oss og snakke med oss. Det var en veldig fin og viktig helg for meg. Pen (hushjelpa) vår var med og guttene hadde to fine dager sammen med henne og de andre barna i misjonærflokken. Jeg er veldig glad for å ha en arbeidsgiver som tar så godt vare på oss. Da vi kom hjem igjen så viste Be oss bilder av slangen som hadde besøkt oss da vi var borte. Også denne hadde klatret opp i mangotreet vårt...over tre meter...veldig eksotisk, men litt for eksotisk når det er i hagen vår. Fem stykker kom for å fange slangen.
Siden Num bodde hos oss så har guttene ville besøke han og Gee. Og det var tydelig at våre venner savnet guttene våre også, så en dag ble vi invitert hjem til de for å bade- guttene storkoste seg!

Hverdagen vår

Mange av dere der hjemme lurer på hvordan vi har det for tiden, og det skjønner jeg egentlig godt. Ser jo at demostrasjonene her nede blir mye omtalt i norske medier. Vi har det bra, men preges selvfølgelig av det som skjer. Vi holder oss mye hjemme, drar vi noen plass så har vi skjekket nøye om det er trygt der vi skal og på veien vi skal kjøre. Barnehagen til guttene er stengt en uke, det er også Lovsangshjemmet og Immanuel daghjem. På grunn av konflikten så valgte vi å ikke delta på 17. mai feiringen i ambassadørens hage, men vi dro en liten tur ut til familien Hushat og guttene koste seg der sammen med vennene sine (Signe, Jenny og Gabriel).
Flere venner av oss er direkte berørt av konflikten. Dag (sjefen min) og familien har dratt fra leiligheten sin og bor nå et godt stykke fra konfliktområdet. To venner av oss, Num og Gee bor her hos oss. Leiligheten deres ligger også midt i konfliktområdet. Da naboen over ble skutt og drept da han gikk ut på balkongen så fant de det tryggest å reise fra området. Det er så trist det som skjer nå og vi kan bare håpe og be om at det kan bli en god løsning på konflikten.
Vi har også fått et annet besøk. Nosee, moren og søsteren skal bo hos oss (i huset ved siden av) et par måneder. De kom til Bangkok i går sammen med Be. Nosee er en jente med utvekst i ansiktet, hun er også blind på det ene øyet. Hun skal opereres her i Bangkok på Chulalongkorn sykehus. Nosee får støtte gjennom Faa lang fon (prosjektet til Be). Be er kommet hjem og denne gangen blir han hjemme lenge :-)Gee og ThananNum og ChalomNosee og Chalom

Kirkeleir

Det er sommerferie her i Thailand og det betyr tid for leir. Vi har vært på to leirer denne sommeren, først på leir sammen med barna på Lovsangshjemmet og så på leir med menigheten vår Immanuel. Guttene stortrives på leir da leir betyr mange venner å leke med, fri flyt av snop og is, sene kvelder og bading og leking i fine omgivelser. Menighetsleiren ble arrangert i Trat provins, på en resort som ligger i flotte omgivelser. Her hadde vi gode dager sammen, det var sosialt, masse lek og moro- i ekte thaistil, lovsang og åndelig påfyll, tid for lek og avslapning. Her kommer noen bilder.Guttene har fått opplæring i hvordan de skal posere foran kamera...


Namphung, en av ungdommene i menigheten tok seg masse av guttene og ble straks den store helten.
Thanan er blitt pappa. Han tar oppgaven seriøst og den lille babyen som bærer navnet baby er med overalt- se bildet nedenfor...
Strandliv. Det ble ikke så mye bading denne gang pga maneter som gjorde slik at vi klødde, men vi var mye på stranda likevel, på jakt etter krabber og kreps.

Ungdommene våre, sammen med presteskolestudenter hadde ansvar for lovsangen.
Søndagskolen hadde vi ute i det fri. Det ser jo riktig så idyllisk ut på bildet, i virkeligheten så begynte det å styrtregne like etterpå og vi måtte springe inn under tak...